SLÅTTEMUSIKKEN

I gamle dager hadde de sjelden navn på slåttene. De ble kalt opp etter dansen; halling, springar osv. Men etter hvert ble det mer og mer vanlig å navngi de forskjellige slåttene.

Noen slåtter fikk navnet sitt etter det slåttestevet(teksten i sangen) som slåtten hadde sitt utgangspunkt i. (Nils og Jens og Geidaug. Hopparen.)

Andre slåtter har blitt oppkalt etter kjente spelemenn. (Myllargutens bruremarsj. Gibøens draum.)

Slåttene kunne også få navn etter det stedet der spelemannen spilte dem eller etter det inntrykket de gir. (Ringjaren, Klunkaren)

I enkelte tilfelle var slåttenavnene myntet på menn eller kvinner som var gode til å synge og sulle slåttestevene.

Ganske vanlig var det at slåtter fikk navn etter gode dansere.(Rotnheims – Knut, Fanteladda)

Slåttenavnet kunne også komme fra kriminelle eller tragiske hendelser eller sagn, (Førnesbrunen, Fanitullen.)

Det må også nevnes at noen få slåtter har navn som leder tankene mot overtro og de underjordiske. (Huldreslått, Fossegrimen)

Til slutt har vi alle slåttene som har navn etter folkelige tradisjoner som er nevnt i modul 7 ; bryllupsskikkene (Nykoneslåtten, Nøringen) og gravferdsskikkene ( Likdansen)
_______________________________________________________________

1. I avsnittet over har du lest om slåtter og navn. Mange av slåttene bygger på spennende og dramatiske historier! (Jeg lover.)  Nå skal du finne historien bak Førnesbrunen og Fanitullen. Bruk kunnskapene du har om søk på Internett og finn historien bak slåttene.  Gjenfortell historiene fra begynnelse til slutt i klassen. Finn lydeksempler på de to slåttene til slutt og lytt til dem. Gir musikken uttrykk for dramatikken?

__________________________________________________________________

KJENTE SPELEMENN

Som du har hørt før, kjenner vi ikke komponistene i norsk folkemusikk. Navnet deres har forsvunnet i historien selv om musikken står igjen. Allikevel er det sånn at mange store spelemenn har hatt mye å si for hvordan folkemusikken har utviklet seg, hvilken retning den har tatt.

Fra Telemark kom Håvard Gibøen (1809 – 1872) og Myllarguten, Torgeir Augundson (1801 – 1872) Myllarguten var kanskje den største spelemannen vi har hatt! Det er et navn du bør huske.

Fra Vestlandet kom de store spelemennene Ola Mosafinn (1828 – 1912) og Sjur Helgeland ( 1858 – 1924) De fikk stor betydning for Edvard Grieg.

Dette er bare fire navn, vi kunne nevnt hundrevis!
______________________________________________________________

Velg deg en av de fire spelemennene over. Lag fem faktasetninger i notatene dine. Legg vekt på å forklare hvorfor de har heltestatus innen folkemusikken. Finn et bilde av spelemannen eller sett inn et kartutsnitt av stedet han kom fra.
________________________________________________________________

SPELEMANNEN GJENNOM TIDENE

En sogneprest har karakterisert spelemannen slik:

– Dei var gamle drøymarar og diktarar, og sume av dei ranglarar, men visst alle saman velmeinte og gode menneksenorn i botn.

For ein arbeidssom bonde måtte spelemannslivet se ut som et dagdriverliv. Han levde i spillet sitt, øvde mens de andre slet, var klønete i kroppsarbeid, ja , han var annerledes enn de andre. Å dra rundt med fela på markeder, auksjoner, kappleiker, og i bryllup var ikke arbeid, mente de andre i bygda. (Men danse ville de i lystig lag og når bryllup skulle feires!)

Å fanta med fela var derfor et uttrykk som ofte ble brukt når spelemannen kom på tale. En fant er jo en som reker/går langs veiene og ikke bor noe sted.

Det går mange historier om spelemennene. Her er en: (Sitat)

– To ungdomsvenner møtte hverandre etter mange år. Den ene var gift, hadde flere barn, bra jobb, villa, og alt det som hører til en bra familiemann. Den andre var ungkar og spelemann og hadde ikke samlet seg så mye av materielle goder, men reist land og strand rundt med fela og livnært seg så godt han kunne. Samtalen gikk om løst og fast, og så sa den ene:

– Du har det nå bra, du, ungkar og spelemann og kan gjøre akkurat det du vil!

– Ja, svarte den andre, jeg er ungkar og spelemann, akkurat som far og bestefar, de var også ungkarer og spelemenn.

Spelemennene var ofte dårlige arbeidsfolk. Jo bedre de spilte, jo mindre sans hadde de for inntekt, økonomi og kroppsarbeid. Men de var godt likt blant jentene selv om spelemannskonene ofte levde fattigslig og hadde eneansvaret for hus og hjem.

– Det var et sted på Nordvestlandet der mannen var spelemann, og kona slett ikke likte det. En kveld sa ho klart ifra, – holdt han ikke opp med spillinga, så gikk ho rett inn på soverommet og skjøt seg.

Nei, mannen bare holdt på å spille. Da tok kona børsa og gikk. Rett etter smalt det. Mannen satt like rolig og spilte. Langt om lenge ble døra åpnet. Kona stakk hodet ut og sa et eller annet. Da så spelemannen opp og sa: – Hva, traff du ikke? (Sitat)

På bygda var det ulike sosiale lag, klasseskiller. Prest, lensmann, amtmann, lensmann og storbonde sto over husmenn og bønder på små bruk. Spelemennene jamt kom stort sett fra fattige kår, og det var ofte slitsom å være spelemann. Veiene var få og dårlige der han måtte traske til fots fra spillejobb til spillejobb. Noen begynte å spille i veldig ung alder, men var de under konfirmasjonsalder måtte de spøre presten om lov.

Spelemennene var på den ene siden ettertraktet og populære, men på den andre siden ble de sett ned på. Overtro og mystikk, et liv med mye drikking og utskeielser og det synet av at spill var synd, bidro til at de ofte ble sett ned på.

Å bli en dyktig spelemann krevde grundig opplæring. Man måtte gå i lære hos en spelemann som hadde rutine, spilte godt og kunne mange slåtter. Mester og svend ble enige om læretid og lønn. Lønna kunne betales med rene penger, arbeid eller begge deler. De satt gjerne overfor hverandre, og svennen lærte tone for tone, takt for takt med de buestrøk og fingertak som mesteren bestemte. En læresvenn fikk aldri spille for eks. i bryllup før læremesteren fant han god nok.

Også spelemenn imellom kunne det være snakk om betaling for å lære fra seg. Spelemennene Ola Mosafinn fra Voss og Nils Hilme fra Valdres var sammen på Lærdalsmarknaden i 1850. Mosafinn ønsket å lære noen av Hilmes slåtter. Hilme tok timesbetalt. Det ble en dårlig handel, for Mosafinn lærte lett og fikk med seg hele åtte slåtter på en time!

Bryllupsspill ga best inntekt for spelemennene. Det som var viktig, var hvor stort laget var, og om det var mange velstandsfolk der, folk med god råd. Sjelden var det snakk om fast lønn; den ble fastsatt etter skikk og hvor gavmilde gjestene og gardfolket var. «Å gjeva i fela» eller «å leggje i fela» var vanlig. Gjestene puttet penger gjennom lydhullene i fela, akkurat som ei sparebøsse.

– Det var bryllup i Flesberg – dette var på attenhundretallet. Den kjente Eivind spelemann sørget for musikken. I laget var det en danser som hadde heller dårlig takt, og da han ville legge i fela, sa Eivind: « Du trenger ikke legge i fela du, som har holdt deg med takt sjøl!» (Sitat)

Jørgen Tjønnstaul fra Rauland var spelemann i et bryllup. Dette var et bryllup der vertskapet ikke var altfor rause: Det hadde nokså snaut med både mat og drikke, og eter noen timers dansespel Jørgen seg en pause og ytret høylydt: – Ikke er jeg trøtt og ikke er jeg mett, men tørst er jeg!

SLÅTTEMUSIKKEN I DAG

Hardingfeleslåttene har overlevd selv om samfunnet har gjennomgått store endringer de siste 100 – 150 årene. Men de har ikke samme funksjon og plass som tidligere. Slåttene var først og fremst dansemusikk. I vår tid har populærmusikken, (danseband, pop og rock) tatt over som dansemusikk, mens bygdedansene brukes i spesielle foreninger/organisasjoner og ved spesielle anledninger som for eks. kappleiker.

Men hardingfela slipper ikke taket, tvert imot. I dag brukes den mye som konsertmusikk: Danseslåtter har blitt lydarslåtter. Mye innsamlings- og nedtegningsarbeid gjøres stadig!

OL på Lillehammer i 1994 førte til en oppblomstring for folkemusikken. Åpningsseremonien var en eneste stor folkemusikk- og eventyrforestilling. Det var det vi trakk fram for verden! Vi har mange dyktige folkemusikere, og mulighetene for å høre  blir bare flere og flere samtidig som det blir billigere og billigere.

Skoler, akademier, høyskoler og universiteter tar etter hvert folkemusikken mer på alvor. Festivaler og kursvirksomhet er populært og spretter opp som paddehatter over hele landet, også i Østfold!

Andre musikksjangre er interessert i samarbeid, – jazz, klassisk musikk, visesang m.m. Folkemusikken har lenge vært en inspirasjonskilde for klassisk musikk. Edvard Grieg sa:

– Her er grunnlaget vi skal bygge vår tonekunst på.

Andre vil si: – Folkemusikken er vår tonekunst.

______________________________________________________________

1. Gå sammen to og to. Snakk om  spelemannens kår før. Snakk om det dere har lest. Hvordan  er det i dag? Hvem lever av å få folk til å danse i bryllup og til fest i dag? Hvordan kommer de seg rundt og hva synes folk flest om et slikt yrke i dag?

_______________________________________________________________