INSTRUMENTAL FOLKEMUSIKK
Instrumental folkemusikk er altså folkemusikk som blir spilt på instrumenter. Mesteparten av denne musikken er dansemusikk, vi deler den derfor inn etter dansens slekter og typer. Ei danseslekt er ei gruppe dansetyper som har samme rot og er bygd på den samme grunnideen.
NORSKE FOLKEDANSTRADISJONER
Vi deler folkedanstradisjonene inn i følgende hovedgrupper:
Bygdedans
- Todelt takt: halling, gangar, rull. (Disse dansene går i 2/4- takt, 4/4-dels takt o.l.)
- Tredelt takt: Springar og pols (Disse dansene går i 3/4-takt e.l.)
Runddans
- Todelt takt: Reinlender, polka pariserpolka, wienerkryss, lettisk polka.
- Tredelt takt: polkamazurka, østlandsmazurka, springpolka og vals.
Turdans
- kontradans (Fra det engelske hoff.)
- Pardanser: rugen, lottista, fingerpolka, polonaise.
Sangleker
Sangdans
Instrumentalmusikk som blir framført til dans kalles slåtter. Det har vært spilt til dansen her i landet i mange hundre år. En del av den dansemusikken som lever og brukes i folkemusikkmiljøet her i landet den dag i dag, kan føres tilbake til 15 – 1600-tallet, kanskje helt til middelalderen.
- Søk på halling og springar på Internett. Se om du kan finne videoklipp med disse dansene.
I løpet av historien er det flere ulike instrumenter som har vært brukt. Her finner du et utvalg av disse.
LANGELEIK
Langeleiken er et strengeinstrument. Hvor mange strenger den har varierer litt. Den du ser på bildet har åtte strenger.
Man tror langeleiken har røtter tilbake i middelalderen og at den bl.a. ble brukt av nonner i klostrene. Den har blitt brukt over hele landet vårt.
MUNNHARPE
Munnharpa stammer etter det vi vet fra Asia, og den er et instrument vi finner over hele Europa. I Norge har den vært i om lag 1000 år.
Munnharpa spilles på ved at man holder de parallelle messing-stengene mellom tennene og slår på fjæra med en finger. Hodet fungerer som resonanskasse og ved hjelp av inn- og utpust , samt stillingen til tunga, dannes toner.
SELJEFLØYTE
Når våren kommer og sevja stiger i trærne kan man lage fløyter, da helst av selje. Den seljefløyta vi kjenner i dag annerledes enn de gamle. Selve røret er som oftest av plast med bark spunnet rundt.
Endestykket har et blåsehull og lufta går over en spalte der tonen dannes. Ved å lukke og åpne hullet i enden av fløyta, samt variere luftstyrken, kan man lage toner i ulik høyde. Seljefløyta lager toner i naturtonerekka og har nok hatt en del å si for tonedanning i sang og kveding.
FELE ELLER FLATFELE
Flatfela eller altså vanlig fiolin er et strengeinstrument med fire strenger. Instrumentet består av kropp, hals med gripebrett og hode med stemmeskruer.
Kroppen med lydhullene er instrumentets forsterker, gir resonans. Fele spilles med bue eller fingre. (Pizzicato) Fele ble først kjent på bygdene i Norge i andre halvdel av 1600-tallet.
I løpet av 1600 – og 1700-tallet var vanlig fele (flatfele) og hardigfele de ubestridte enerne blant de instrumentene som ble benyttet til dansen, selv om noen også sang til dans.
________________________________________________________________
- Søk etter de ulike instrumentene over på Internett. Se om du kan finne videoklipp med dem slik at du vet hvordan de låter. .
_________________________________________________________________
LYDARSLÅTTER OG BRUREMARSJER
En lydarslått er en hardingfeleslått som er ment for lytting, ikke dans, og den er derfor som oftest uegnet til dans. (Å lyda/lyde betyr jo å lytte etter noe.)
Lydarslåtten er rolig og høytidsstemt i karakteren. Som regel går de i todelt takt, men enkelte deler av lydarslåtten kan framføres så fritt at det er vanskelig å kjenne takten.
Mange av disse slåttene er knyttet til sagn eller historiske hendelser, mer eller mindre dramatiske, og en del av dem ble spilt når spelemannen hadde stemt fela på en spesiell måte. Det finnes om lag 30 ulike måter å stemme fela på. (Oppstemt, nedstemt og trollstemt er noen av dem)(Dette kalles felestille.)
Bruremarsjer og brureslåtter tilhører en slåttegruppe som har vært knyttet til bryllupstradisjonene og – seremoniene. Bruremarsjen anga takten da brurefølget var på kirkevei til lands eller vanns.
Stort sett er bruremarsjene høytidsstemte, rolige og av og til fulle av følelse. Det er jo ikke så rart, dette var jo en virkelig høytidelig handling!
HARDINGFELA
Høyr hardingfela i salen ljomar
ho sender ut sine fine tonar.
Ho lokkar fram alt frå farne ti
dei gamle slåttar med takt og liv.
(Nystev)
Hardingfela er vel det ledende norske folkemusikkinstrumentet. Den hører hjemme i distriktene Telemark, Numedal, Hallingdal, Valdres, Setesdal, Voss og Hardanger. Den har fire strenger med fire eller fem understrenger. Understrengene kalles bordunstrenger og de klinger med når det spilles på strengene over. Stolen er litt høyere og flatere enn på vanlig fele.
Den eldste hardingfela man har bevart er Jaastadfela. Den er fra Ullensvang i Hardanger og ble laget i 1651!
Det arbeider flere meget dyktige felemakere i Norge den dag i dag. Hardingfelene er ofte kunstverk i seg selv, med mye pynt og ornamentikk.
Marianne spiller hardingfele.
FØRESPEL OG FELESTILLE
I eldre tider var det gjerne slik at en spelemann hadde lært eller dikta seg et førespel. Man kan nesten kalle det en kjenningsmelodi.
Som regel var dette førespelet en fast melodistubb, men noen improviserte, fant på, forskjellige førespel hver gang. Egentlig hadde denne kjenningsmelodien en praktisk årsak, nemlig stemming av strengene.
Det å stemme hardingfela presist krever nøyaktighet og er høyst nødvendig …. Og man må ta den tiden som trengs. Årsaken til denne finjusteringa er understrengene, eller bordunstrengene som du ser på bildet under.
- Lag en presentasjon av hardingfela. La produktet bli en sammensatt tekst derd du bruker tekst, bilder, lyd og video for å få fram viktig informasjon om dette enestående instrumentet.
folkemusikkoversikt.wordpress.com 