BRYLLUPSSPILLET

Spelemannen var en viktig person når bryllup skulle holdes, og det er i forbindelse giftemål og bryllupsfeiring at spelemannen og slåttemusikken virkelig får vist seg fram. Siden musikken var en så viktig del av den gamle bryllupstradisjonen på gardene, måtte hane kjenne til skikkene og kunne spille i de ulike situasjonene der musikk skulle og måtte være med.  Et bryllup var kanskje den viktigste hendelsen eller milepælen i de unges liv. Det at et par gikk fra å være ugifte til å bli gift var en handling av stor betydning for både paret og bygda omkring. Her fulgte man tradisjoner og kjente mønstre for feiring. (Rituelle handlinger er handlinger som ofte følger et kjent mønster og har stor symbolverdi.)

FESTEN STARTER

Spelemannen tok imor gjestene med en velkomstslått når de kom. Gjestene fikk mat og drikke, og etterpå tok gjerne dansen til, og det kunne gå for seg helt til tidlig neste morgen.

På morgenen var spelemannen ofte ganske sliten, men han måtte holde ut. Nå bar det til brureloftet for å spille de vakreste brureslåtter mens brura ble pyntet. Som oftest var det lydarslåtter, og alle konene satt høytidsstemte og hørte på. Når brura ble ført fra loftet og ned i stua, spilte spelemannen opp en spesielt fin brureslått. Det var en av de fineste stundene i et bryllup!

PÅ KIRKEVEI

Å ha en bra spelemann var en ære både for vertskap og gjester. På Vestlandet spilte spelemannen stort sett bare gangar, rull eller halling (totakt). Hvis man red til kirke kunne det også være aktuelt med en springar. (3/4-takt)

På Voss hadde man en slått som klang sammen med bjellene på hestene. Den ble kalt for Bjølleslåtten.

Spelemannen fikk ikke lov til å komme inne i kirken, ofte ikke engang inn på kirkegården. Hvis det derimot var flere bryllup sammen dag i samme kirke, hendte det ofte at det ble både spill og dans på kirkebakken etter vielsen.

På hjemveien var det også spill – her ofte bruremarsjer.

Marianne spiller en brudedans fra Østfold. Spilt på flatfele.

TILBAKE I BRYLLUPSGARDEN

Hjemme på bryllupsgården ble brura spilt inn og alle fikk en brureskjenk,  dvs. noe å drikke. Så var det mat igjen, og så var det dans!

Det var ofte høytidelig når bruredansen begynte. En spesiell ære var det å danse med brura. Noen steder var det kjøgemesteren som hadde den rettigheten. Kjøgemesteren hadde ansvaret for at alt gikk for seg i riktig rekkefølge, at skikker og ritualer ble fulgt, og så hadde han ansvaret for øl, vin , cider og brennevin!

I hvilken rekkefølge dansene skulle spilles senere på kvelden, kunne variere etter tradisjonene fra sted til sted. Men når bruregrøten ble båret inn, spilte spelemannen Grautaslåtten. Når brudeparet skulle gå til sengs, ble Storasengslåtten spilt, og alle fulgte brudeparet til brureloftet. Det fulgte både gråt og glede med denne seremonien.

MORGENEN ETTER

På morgenen dagen etter bryllupet skulle spelemannen gå rundt og vekke gjestene med felespillet sitt, og nå spilte han nøringeslåtter. De hadde to formål: Å vekke gjestene og å få stemningen opp igjen ved at de fikk mat, drikke og musikk. Spelemannen skulle nøre opp under stemningen. (Nøre – få bålet til å flamme opp.)

Den andre dagen i bryllupet blir ofte kalt skåledagen eller skautedagen. Da fikk den nye kona skautet på. Den andre dagen var musikken mere til hygge og underholdning. Og det kunne hende spelemannen kunne få seg en liten lur. Men det drøyde aldri lenge, for gjestene ville ha med seg alt når de først var i gjestebud. Så var det bare for spelemannen å dyppe hodet i ei bøtte kaldt vann og gå til igjen, for folk ville danse!

FESTEN ER SLUTT OG ALLE ER SLITNE!

Når det led mot slutten av bryllupet, spilte spelemannen «Jageslåtten». Det var ofte en kort og improvisert slått og skulle minne gjestene på at nå var det straks slutt på laget.

1. Noter kort ned (Stikkord) hva spelemannen bidro med i et bryllup.
2. Sett opp et tokolonneskjema. Plasser inn musikkens rolle slik du noterte ned i spørsmål 1 til venstre og musikkens plass i et moderne bryllup.

1. Refleksjon. Du har lest om spelemannens rolle i bryllupet. Hva synes du var mest underlig? Fremmedartet? Forsøk å begrunne svaret.

VÅKESTUER OG BEGRAVELSER

Helt til langt opp mot 1900 var skikken at de gjenlevende skulle våke over den døde. Vi sier at den døde lå på likstrå. På Vestlandet holdt denne tradisjonen seg lengst; faktisk har den holdt seg til langt opp mot vår tid.

Dette kan jo synes underlig, men naboer og familie møtte opp i våkestua og våket fra kveld til morgen og ble budt mat og drikke. Ungdommen ville gjerne være med, for i våkestua sang og lekte de, og når de hadde drukket litt, danset de også.

Spelemannen var tilstede både i våkestua, i begravelsesfølget og i gravølet etterpå. Gravøl er et selskap etter at den døde er begravet, det er mat , samtale og drikke, ja, øl. Til disse gravferdstradisjonene hørte det spesielle slåtter.

1. Diskuter med en annen: Hva sier våkestuer og gravøl med lek, og spill oss om forholdet til døden i det gamle samfunnet?

 

 

Halling eller lausdans er i  utgangspunktet en mannfolkdans som går i 2/4 – eller 6/8- takt. Dansen er satt sammen av idrettsleker som går ut på å vise at man er noe til kar.Her finner man uttrykket «karastykke» som betegner de vanskeloge momentene i dansen. Danseren danser alene og dansemåten varierer fra sted til sted.

I halling eller lausdans kjenner de fleste til momentet der danseren sparker ned en hatt. Hatten henger på en kjepp og blir holdt høyt oppe i lufta av ei jente. Tidligere stempla hallingdanserene foten i taket. (Hæla i taket!) Flere av dansemotivene er meget gamle og man finner dem også igjen i nyere danser som breakdance og hiphop.

Men alt i alt handler det om det samme – å vise hvilken flott fyr man er.

Marianne og Petter snakker om folkemusikk de siste 30 – 40 årene.